Prostatakreft er i dag den hyppigste kreftformen blant menn, og i 2017 fikk 4983 menn prostatakreft i Norge.

Fremdeles er det mye vi ikke vet om hvorfor prostatakreft oppstår.

Alment kan vi si at alder, arv, hormoner, livsstil og miljø er faktorer som har betydning for risikoen for å få prostatakreft.

0
menn fikk prostatakreft i 2017

Alder

Risikoen stiger med alderen. Prostatakreft rammer i størst grad eldre menn. Halvparten er over 70 år når de får diagnosen. Sykdommen er uvanlig før 50-års alderen, og sjelden før 40-års alderen.

 

 

 

 

Arvelighet

Forskning kan tyde på at prostatakreft er arvelig i mindre enn 10 prosent av tilfellene. Arvelig prostatakreft oppstår typisk allerede innen 55-årsalderen.

Der er sammenheng mellom antallet av familiemedlemmer med prostatakreft og risikoen for selv å få sykdommen.

Menn fra familier der tre eller flere nære slektninger har hatt sykdommen, eller to har fått prostatakreft før fylte 60, har økt ri­siko for prostatakreft.

Mutasjon i brystkreftgenet BRCA2 gir spesielt økt risiko. Menn med denne genfeilen har 20 ganger økt risiko for å få prostatakreft før de fyller 60 år. I Norge kan disse pasientene tilbys spesiell oppfølging.

Livsstil

Det er godt belegg for å kunne si at en vestlig livsstil øker risikoen for å utvikle prostatakreft. Men det er fremdeles ikke helt klart eksakt hva ved vår livsstil det er som virker inn.

Overvekt er den livsstilsfaktoren som har den tydeligste knytningen til prostatakreft, selv om de biologiske årsakene til dette ikke er klargjort.

 

 

 

 

Miljø

Det er mistanke om at flere forhold vi utsettes for i arbeidslivet kan forårsake prostatakreft.

Nattarbeid blir ofte trukket frem som en mulig årsak.

Det er sannsynligvis en økt risiko for å utvikle prostatakreft om man utsettes for arsen og uorganiske arsenforbindelser samt kadnium og kadniumforbindelser.