Sammenlignet med eksempelvis brystkreftforskningen skjer det svært lite prostatakreftforskning i Norge og forskningen er klart underfinansiert.
Vi ønsker å være pådriver for økt forskningsinnsats og finansieringen av den, samtidig som PROFO er utålmodig for å få til en rask implementering av resultater av nye behandlingsformer og medisiner.
Et tema som vi spesielt fremhever er behovet for økt innsats for å finne frem til nye diagnostiske verktøy.
Mangel på kunnskap gjør det vanskelig for kreftlegene å gi prostatakreftpasienten entydig svar på hva som er det riktige valget for nettopp han.
Den store utfordringen er å kunne fastslå i det enkelte tilfelle med stor grad av sikkerhet om svulsten er aggressiv eller snill.
At vi i dag har for lite presise verktøy og at det er vanskelig å skille aggressiv fra snill krefttype, fører til at risikoen går begge veier. På den ene siden risikerer vi at legene overser aggressive svulster. På den andre siden skjer det for mye overbehandling der pasienten må betale en høy pris gjennom alvorlige ettervirkninger.
For å kunne forutsi og skille med større sikkerhet trenger vi forskning for å finne frem til ny viten om nye diagnostiske verktøy.