Prostatakreftforeningen krever PSA-testing

Tiden er moden for at norske menn skal få et tilbud om obligatorisk PSAtesting. Altfor mange dør fordi prostatakreften deres oppdages for sent. En enkel blodprøve vil kunne endre dette. Forskning gjennomført av Universitetet i Gøteborg viser at antallet dødsfall minsker med opptil 30 prosent ved hjelp av PSA-screening, sier leder for Prostatakreftforeningen Hans-Fredrik Donjem.

Prostatakreft er den vanligste kreftformen i Norge og den dødeligste blant menn. I dag dør rundt 1000 menn hvert år av denne sykdommen. Et nasjonalt program for PSA-testing er et helt nødvendig tiltak for å få redusert dødstallene mener Prostatakreftforeningen.

Med den kunnskapen vi har i dag blant annet etter den store svenske undersøkelsen der 20 000 menn deltok, holder det ikke lenger å avvise kravet om obligatorisk PSA-testing med at testen er for upresis, fremholder Donjem. Det er en kjensgjerning at hovedregelen for å kunne helbrede prostatakreft er at den må oppdages på et tidlig stadium og behandlingen bør komme i gang før kreften gir symptomer.

Derfor er det ingen vei utenom å lete etter prostatakreft blant symptomfrie menn om vi skal få færre dødsfall og mindre lidelse som følge av sykdommen. Med et PSA-screeningsprogram for norske menn vil mange fanges opp før kreften har spredt seg slik at det fremdeles er mulig å bli helbredet, sier Donjem. Til forskjell fra brystkreftkontroller som alle kvinner innkalles til, finnes det i dag ingen obligatorisk kontroll for prostatakreft i Norge. Den europeiske urologforeningen har i vår gått ut med en anbefaling om at alle europeiske land bør innføre screening for prostatakreft.

PSA-screening. Vi bør komme i gang også i Norge

Den europeiske urologiforeningen har denne våren kommet med en sterk anmodning til EU om å ta initiativ for å få på plass prostatakreftscreening i alle de nasjonale kreftplanene i Europa. Det går frem av foreningens policydokument at det haster med tiltak som kan redusere det altfor høye antallet dødsfall etter prostatakreft. Foreningen mener det er godt nok dokumentert gjennom nye studier at PSA- screening vil gi en betydelig reduksjon av antallet dødsfall.

I Norge ønsker Prostatakreftforeningen at et PSA-screeningprogram må komme på plass også her. Samtidig tar stemmer innenfor fagmiljøene til orde for at vi nå bør følge opp de europeiske urologenes initiativ.

Vi har spurt sier Karol Axcrona, urolog ved Akershus universitetssykehus med mangeårig erfaring fra forskning og klinisk arbeid også ved St. Olavs hospital i Trondheim og Oslo Universitetssykehus, om han mener initiativet fra de europeiske urologene bør følges opp i Norge?

-Ja, jeg tenker at helsemyndighetene bør vurdere innføring av PSA-screening med policy dokumentet til den europeiske urologiforeningen som bakteppe, svarer Axcrona.

Han fremholder at det er meget profilerte europeiske urologer som har undertegnet det europeiske policydokumentet, og det har skjedd etter flere års betenkning.

-Det har på en måte «sittet langt inne» å komme med denne policyen, sikkert etter mange og lange diskusjoner de siste årene. Og da må en huske på at det er europeiske urologer som uttaler seg, urologer som til i stor grad kommer fra land der det er lavere dødelighet i prostatakreft enn her hjemme i Norge, hvor vi vet at dødeligheten er en av de høyeste i verden.

Axcrona viser samtidig til at i Sverige har helsemyndighetene begynt å legge til rette for PSA-screening.

-Der oppfordres regioner til å søke midler til forskningsbasert screening for prostatakreft. I Stockholm 3-studien er det vist at det er god bruk av ressurser å sette opp screeningprogram for prostatakreft.

Overdiagnostisering og overbehandling blir fremholdt som de viktigste argumentene mot PSA-screening. Er det grunn til å mene at disse bekymringene vil bli mindre gyldige i tiden foran oss? 

-Dette er klart de viktigste argumentene mot PSA-screening. Men som den europeiske urologiforeningen sier så er vi blitt betydelig flinkere til å selektere rett pasient til rett behandling de siste ti årene. Jeg vil påstå at det i dag ikke er mange pasienter som blir overbehandlet, i hvert fall ikke i den forstand at de blir unødvendig operert eller strålebehandlet. Og så er det slik at vi hos en eldre mann som får påvist prostatakreft aldri kan være sikre på at han ikke vil bli rammet av en annen sykdom senere i livet som vil bli til en større trussel for livet hans. Alt i alt er det i dag ikke mange pasienter som blir behandlet for en såkalt snill kreft.

Hva er dine tanker omkring hvordan vi kunne gå videre med denne saken i Norge?

-Jeg ville tenke at det er viktig at helsemyndighetene setter i gang en dialog med fagmiljøene i Norge som tar utgangspunkt i det europeiske policydokumentet. Dokumentet er et meget sterkt signal som er basert på veldig mye forskning. Jeg tenker også at Kreftregisteret bør være involvert i dette arbeidet. En bør som ved andre screeningprogrammer som settes i gang – slik som i Sverige – satse på å komme i gang i en eller flere helseregioner med forskningsbaserte screeningprogrammer. Dette vil da bli i mindre utbredelse enn et fullverdig screeningprogram. Og så kan en evaluere og tilpasse et nasjonalt screeningprogram etter hvert basert på erfaringene en har fått. Det kan være at en trenger å tenke nytt, f.eks. sette opp egne sentra hvor det dedikeres spesielle ressurser, for prostatakreft er en stor pasientgruppe, sier Karol Axcrona. 

Støtt Blå Sløyfe

Ved å bære en Blå sløyfe viser du at du bryr deg, samtidig som du bidrar til økt kunnskap og mer forskning på prostatakreft – slik at flere vil overleve.Continue reading

Støtt kampen mot prostatakreft!

Prostatakreft er den kreftformen som rammer flest menn i Norge. I 2016 fikk 5118 norske menn påvist denne kreftformen og tallet er en fire-dobling siden 1950-tallet. Av alle nye krefttilfeller blant menn står prostatakreft for 1 av 3 og i løpet av en 75 års levetid vil 1 av 7 menn få påvist prostatakreft.

Vi blir stadig eldre, noe som har ført til en kraftig økning i antallet menn som har, eller har hatt prostatakreft. Ved utgangen av 2016 var det 47.088 menn som hadde blitt friske av eller levde med prostatakreft.

Sammenlignet med for eksempel brystkreft er prostatakreft fortsatt en underkommunisert kreftform. Vi jobber for å endre på nettopp dette. Men vi trenger din hjelp!

Send et valgfritt beløp til kontonummer 5081 08 74268 eller bruk vipps-nummer 89475.

Tusen takk for din støtte!

Bli medlem!

Prostatakreftforeningen trenger deg som medlem!

Støtt Prostatakreftforeningens arbeid for et bedre tilbud innen diagnostisering, behandling og rehabilitering for alle som rammes av prostatakreft.

Bli medlem