Den europeiske urologiforeningen har denne våren kommet med en sterk anmodning til EU om å ta initiativ for å få på plass prostatakreftscreening i alle de nasjonale kreftplanene i Europa. Det går frem av foreningens policydokument at det haster med tiltak som kan redusere det altfor høye antallet dødsfall etter prostatakreft. Foreningen mener det er godt nok dokumentert gjennom nye studier at PSA- screening vil gi en betydelig reduksjon av antallet dødsfall.

I Norge ønsker Prostatakreftforeningen at et PSA-screeningprogram må komme på plass også her. Samtidig tar stemmer innenfor fagmiljøene til orde for at vi nå bør følge opp de europeiske urologenes initiativ.

Vi har spurt sier Karol Axcrona, urolog ved Akershus universitetssykehus med mangeårig erfaring fra forskning og klinisk arbeid også ved St. Olavs hospital i Trondheim og Oslo Universitetssykehus, om han mener initiativet fra de europeiske urologene bør følges opp i Norge?

-Ja, jeg tenker at helsemyndighetene bør vurdere innføring av PSA-screening med policy dokumentet til den europeiske urologiforeningen som bakteppe, svarer Axcrona.

Han fremholder at det er meget profilerte europeiske urologer som har undertegnet det europeiske policydokumentet, og det har skjedd etter flere års betenkning.

-Det har på en måte «sittet langt inne» å komme med denne policyen, sikkert etter mange og lange diskusjoner de siste årene. Og da må en huske på at det er europeiske urologer som uttaler seg, urologer som til i stor grad kommer fra land der det er lavere dødelighet i prostatakreft enn her hjemme i Norge, hvor vi vet at dødeligheten er en av de høyeste i verden.

Axcrona viser samtidig til at i Sverige har helsemyndighetene begynt å legge til rette for PSA-screening.

-Der oppfordres regioner til å søke midler til forskningsbasert screening for prostatakreft. I Stockholm 3-studien er det vist at det er god bruk av ressurser å sette opp screeningprogram for prostatakreft.

Overdiagnostisering og overbehandling blir fremholdt som de viktigste argumentene mot PSA-screening. Er det grunn til å mene at disse bekymringene vil bli mindre gyldige i tiden foran oss? 

-Dette er klart de viktigste argumentene mot PSA-screening. Men som den europeiske urologiforeningen sier så er vi blitt betydelig flinkere til å selektere rett pasient til rett behandling de siste ti årene. Jeg vil påstå at det i dag ikke er mange pasienter som blir overbehandlet, i hvert fall ikke i den forstand at de blir unødvendig operert eller strålebehandlet. Og så er det slik at vi hos en eldre mann som får påvist prostatakreft aldri kan være sikre på at han ikke vil bli rammet av en annen sykdom senere i livet som vil bli til en større trussel for livet hans. Alt i alt er det i dag ikke mange pasienter som blir behandlet for en såkalt snill kreft.

Hva er dine tanker omkring hvordan vi kunne gå videre med denne saken i Norge?

-Jeg ville tenke at det er viktig at helsemyndighetene setter i gang en dialog med fagmiljøene i Norge som tar utgangspunkt i det europeiske policydokumentet. Dokumentet er et meget sterkt signal som er basert på veldig mye forskning. Jeg tenker også at Kreftregisteret bør være involvert i dette arbeidet. En bør som ved andre screeningprogrammer som settes i gang – slik som i Sverige – satse på å komme i gang i en eller flere helseregioner med forskningsbaserte screeningprogrammer. Dette vil da bli i mindre utbredelse enn et fullverdig screeningprogram. Og så kan en evaluere og tilpasse et nasjonalt screeningprogram etter hvert basert på erfaringene en har fått. Det kan være at en trenger å tenke nytt, f.eks. sette opp egne sentra hvor det dedikeres spesielle ressurser, for prostatakreft er en stor pasientgruppe, sier Karol Axcrona.