Tekst: Marie Kleve
– Kreft er en kjempestor belastning for den som er syk, men også for pårørende og familien. Å takle det på en god måte, er krevende, slår Frode Thuen fast.
Psykologiprofessoren og parterapeuten fra Bergen har møtt mange par som strever med alvorlig sykdom. Ofte kommer de til ham av andre årsaker – de opplever at kommunikasjonen dem imellom har gått i stå eller føler at de ikke har det så bra i forholdet.
– Også viser det seg at sykdommen er en del av bakteppet for dette, forteller Thuen.
Svært vanlig
Han fører ikke statistikk over årsakene til at klientene hans oppsøker kontoret hans. Men alvorlig sykdom er en såpass vanlig problemstilling at han anslår at det kan gjelde så mange som 20-30 prosent av alle parene han møter. Til tross for denne fellesnevneren, kan de konkrete utfordringene likevel variere mye fra par til par.
– Enhver ytre belastning på et parforhold er en utfordring, men all erfaring viser at par takler sånne ytre utfordringer veldig forskjellig, sier Thuen.
Noen ganger handler det om at den som er syk, opplever at han ikke får nok støtte og omsorg av partneren sin. Han forteller om par han har møtt, der den ene har begynt i behandling, og den andre har reagert ved å lene seg litt tilbake, for «nå får du jo hjelp».
– Selv om man skjønner at det er alvorlig, så ser man kanskje ikke at det også er mye usikkerhet, frykt og engstelse som må håndteres. Det gjelder selv om prognosene kan være gode, og det å klare å forholde seg til alt dette, er kanskje den største utfordringen for mange pårørende, sier han.
Ensomme partnere
Hvis den som er syk, føler seg sviktet og lite forstått, kan det føre til at vedkommende trekker seg mer unna. Det kan føre forholdet inn i en ond spiral, for den som er pårørende, kan også kjenne på ensomhet oppi det hele. I motsetning til den som er syk, som jevnlig møter leger og behandlere, står pårørende ofte mer alene med vanskelige tanker og spørsmål. Noen ganger er den syke kanskje ikke så interessert i å prate, andre ganger er de aktuelle spørsmålene ekstra vanskelige å ta opp.
– Mange sitter med mange bekymringer som de føler at de ikke kan dele med den som er syk. De ønsker jo ikke å belemre den andre med dette, forklarer Thuen.
Dette er et dilemma, vedgår parterapeuten. Hans viktigste råd, er nettopp å forsøke å ha en så nær og åpen kommunikasjon som mulig. Samtidig er det enkelte ting som det ikke er så hensiktsmessig å snakke med en syk kjæreste eller ektefelle om. Som eksempler nevner han frykt for hva skal skje og hvordan sykdommen kommer til å utvikle seg, samt savn og bekymringer knyttet til intimitet og sex.
– Som partner må man i størst mulig grad være den som holder motet oppe, og som støtter, inspirerer og motiverer. Du kan ikke spille ut all din usikkerhet og savn, så hvis du kjenner at det blir vanskelig, må du forsøke å finne andre steder å plassere bekymringene. Det kan være å søke profesjonell hjelp eller være åpen med fortrolige venner, foreslår Thuen.
Kan stille enkle spørsmål
Samtidig er det viktig å fortsette å prate sammen, understreker han. For når en eller begge parter kjenner at det blir vanskelig å snakke om sykdommen, er det et viktig faresignal.
Han foreslår å starte med enkle spørsmål som «Hvordan har du det i dag?», «Hva tenker du om den siste undersøkelsen?» eller «Hvordan kan jeg støtte deg og være der for deg nå?». Den syke må gi tydelig uttrykk for hva han trenger, mens partneren må forsøke å etterspørre den andres behov.
– Her er folk veldig forskjellige, så man må være lydhør og utforskende. Dette kan også variere fra dag til dag. Noen dager har man bare behov for å leve så normalt som mulig, andre dager kan man ha et stort behov for å prate, sier Thuen.
Han forteller at noen par er nokså like i utgangspunktet, og kan reagere ganske likt på det som skjer. Da er det enklere å få til en god kommunikasjon. Andre kan ha helt ulike behov, og det er særlig da problemene kan oppstå.
I tillegg til kommunikasjon, er det også viktig å bevare den fysiske nærheten i forholdet, understreker han. Selv om det kanskje ikke er mulig å opprettholde sexlivet slik det var før, går det an å ta vare på intimiteten.
– Det som ofte skjer, er at man skrur av alle de intime følelsene, og så sklir man enda mer fra hverandre enn man hadde trengt å gjøre. Men det går jo an å ha mye fysisk nærhet likevel. Jo mer man klarer å være åpen om det og snakke om det på en fin måte, jo lettere er det, sier Thuen.
Kan også styrke forholdet
– Hvor vanlig er det å gå fra hverandre i en slik situasjon?
– Noen gjør det jo, for de klarer ikke å finne ut av det, også baller det på seg og går utover hvordan de har det sammen og kommuniserer generelt. For noen ender det også i brudd først etter at de er ute av faresonen og blitt friske. Da kan de liksom senke skuldrene og ta innover seg at nærheten har blitt borte på veien. Så jo bedre man klarer å stå i det underveis, jo lettere er det også å gå videre etterpå.
Helt mørkt er det likevel ikke. Selv om mange par strever, er det også flere som kommer styrket ut av en sykdomsperiode.
– Ja, det å stå i en livskrise kan absolutt også føre folk mye tettere sammen, bekrefter Thuen.
– Når man har levd en stund, har man jo en tendens til å ta hverandre litt for gitt. Det er vanskelig å gjøre når man står overfor en dødelig sykdom. Så hvis man kommer seg gjennom dette på en god måte, kan man også ende opp med å bli sterkere som par, sier han.
Fakta: Frode Thuen
- Professor ved Institutt for velferd og deltaking ved Høgskolen på Vestlandet.
- Psykolog, parterapeut og faglig ansvarlig for VI-klinikken.
- Har en fast ukentlig samlivsspalte i A-magasinet i Aftenposten og har utgitt en rekke bøker.
- Deltok i Prostatakreftforeningens debatt «Tas gutt på alvor?» under Arendalsuka i år.
Tekst hentet fra Profo-nytt nr. 3 – 2025