Blå sløyfe-aksjonen

Mange får unødvendige senskader etter prostatakreft. –Ikke alle former for prostatakreft trenger behandling. Nå haster det å få på plass et bedre diagnoseverktøy som kan skille den aggressive prostatakreften som trenger behandling, fra den milde formen som heller bør overvåkes, sier Hans-Fredrik Donjem, styreleder i Prostatakreftforeningen.

Unødvendig behandling

Prostatakreft kan deles inn i høy- og lavrisikokreft: en aggressiv form som vokser fort og er farlig, og en mildere form som utvikler seg langsomt og sjelden vil gi alvorlige symptomer. Dagens diagnoseverktøy skiller i liten grad mellom disse to formene. Det innebærer at en del pasienter med den milde prostatakreften får behandling de ikke trenger. Dessverre får mange av disse helt unødvendige senskader av behandlingen, i form av blant annet vannlatingsproblemer og ereksjonssvikt.

Samtidig vet vi at det årlig dør mange menn av prostatakreft. Det er som oftest pasienter med den aggressive kreftformen, som burde vært oppdaget tidligere. Da kunne behandlingen kommet raskere i gang og flere ville ha overlevd.

Fakta om prostatakreft

Prostatakreft er den kreftformen som rammer flest menn i Norge, i tillegg til å være den største kreftformen totalt. Alle menn har en prostata, også kalt blærehalskjertel. Prostatakjertelen ligger under urinblæren og har som oppgave å produsere den væsken som transporterer sædcellene gjennom urinrøret. Kreft i prostata rammer først og fremst eldre menn og har økt i takt med antallet eldre i befolkningen. Men også stadig flere yngre menn blir diagnostisert. Omlag én av åtte menn vil få påvist prostatakreft i løpet av livet. Det er fire ganger så mange som på 1950-tallet. Antall tilfeller øker i alle aldersgrupper, og i 2030 er økningen beregnet til over 40 prosent.

 

 

Del på sosiale medier:

Dine data er trygge hos oss. Vi samler kun brukeropplysninger som er nødvendige for å gi deg en god tjeneste. Les mer her